La oss privatisere veiene!

Veinettet i Norge ble for alvor utbygget i andre halvdel av 1800-tallet. Aldri hadde nordmenn sett så mange veier før. I hver bygd og by kom det nye mennesker farende. Staten hadde greid det umulige; bygge veier.

I dag er det nesten utenkelig at veier skal bygges av andre enn staten? Hvordan skal private mennesker greie å bygge veier? Hvem skal bygge veiene? Det enkle svaret er; de som bygger de i dag. Veivesenet og Mesta er de største produsentene av veier i Norge, men må det være slik?

I Norge er det til og med et eget departement som har ansvar for veiene, kan du tenke deg hvilken jobb! Den store vei-guruen Ketil Solvik-Olsen (Frp) sørger for at veiene i Norge er trygge og gode. Men hvordan vet vi egentlig om veiene i Norge er gode?

I 2011 et rekord år for norske veier; bare 168 mennesker døde. I resten av Skandinavia var tallene nesten de samme. 168 mennesker er ikke ingen, men er det bra? Går det an å gjøre det bedre, eller er dette det beste en kan få til?

Samferdselsdepartementet har monopol på veier i Norge. Departementet fikk i 2013 delegert 35,7 milliarder kroner for å holde stand på transporten i Norge. Gjør vi et lett regnestykke, med 4 millioner voksne, betaler hver person ca. 9000 kr hvert år i skatt for veiene i landet. Det er bare et "selskap"
som produserer veier i Norge, og de krever 9000 kr for tjenesten.

Som nevnt i artikler tidligere så er tjenester med monopol (enerett på produksjon) den minst effektive måten å produsere en gode på. Veier er en gode som må produseres. Staten har ingen mulighet til å finne ut om veiene de produserer er gode eller ikke, hvordan kan de? De kan se på antall døde, trafikkuhell, kø-tider, etc. Men hvordan kan en byråkrat vite om han skal sprette champagnen eller gråte over tallene?

Profitt og tap 

På det frie markedet er det den produsenten som leverer best kvalitet til lavest mulig pris som vinner og består. Telemarkedet i Norge er et godt eksempel på dette (til tross for at det er heftig regulert). For under 200 kr kan en ringe så mye en ønsker innad i landet hver måned. Telefonen er vel og merke trådløs, men, selv internett som er lagt i kabler dypt under jorden har blitt både billigere og bedre med årene. 

Det tele- og internettselskapene har til felles er at de opererer med profitt og tap. Dersom de ikke gjør en god nok jobb mister de kunder. Når kundene forsvinner, forsvinner også pengene. Selskapet blir dermed kjøpt opp av noen som kan gjøre det bedre. Levestandarden øker. 

Når den norske stat bygger veier har de ingen profitt eller tap. De har kroner som de krever inn fra befolkningen. Vei-kundene har ingenting de skulle sagt. Dersom de ikke er fornøyd med veien de bruker kan de ikke skifte vei-operatør. 

Du kan stemme på et parti som lover å gjøre veiene bedre til lands, du er til og med så heldig at du får lov til å prøve å endre veiene hvert 4. år. Hadde det ikke vært luksus å gjøre det samme med telefontjenesten, matvarer og sko også? 

Betaling på private veier

Vi vet godt hvordan veiene betales for under monopol. Staten tar en del av lønnen din og bygger en vei. Står huset ditt i veien kjøper de huset ditt (enten du vil eller ikke) med dine egne penger og ber deg flytte. 

Det er kanskje umulig å si eksakt hvordan betalingen vil foregå på det åpne markedet, men jeg har noen forslag:

• Abonnement: Privatvei AS eier en god porsjon veier og du abonnerer til en fastpris.
• Strekningsbetaling: Du har en GPS i bilen din som forteller Privatvei AS at du kjører en bestemt strekning på veien deres, du betaler pr. km. 
• Bompenger: Dette alternativet kjenner vi til allerede og det er ikke usannsynlig at det ville forsatt som system under et privat veinettverk.

Med det første er det noen motsetninger en kan se ved dette systemet. For det første så er det ikke alltid klart om det faktisk endrer noe. Strekningen Bergen-Voss er kanskje eid av Privatvei AS, strekningen er vanskelig å bygge flere parallelle veier på, og du har ikke noe alternativ. Det er kanskje sant, men det er en vesentlig større sannsynlighet for at veinettet i sin helhet vil være bedre, og billigere. Kanskje Norske Vegar AS jobber med alternative løsninger som kombinerer vei, tunnel, tog og ferge. 

Bare gjennom et fritt marked kan vi finne ut om veiene virkelig er gode eller ei. Dersom 168 mennesker dør på Privatvei AS sine veier, mens bare 150 dør på Norske Vegar AS sine, så vil kundene bytte operatøren sin, de vil velge de tryggeste veiene. Privatveg og Norske Vegar må konkurrere om å produserer de raskeste, tryggeste og billigste veiene.

Bare ved konkurranse kan vi finne ut om 9000 kr og 168 døde er det beste som finnes, eller om det er et bedre alternativ.