Den usynlige solidaritet

Egoisme er ofte omtalt som den onde dyd, men virkeligheten viser seg å være en annen. Når vi beskriver mennesket så kan vi si at han alltid handler med seg selv i fokus. Handlinger mennesker gjør er for å få det bedre selv, de gjør ting, ikke for andre, men for seg selv. Det høres kanskje skrekkelig ut, men som Adam Smith fant ut, det er slik samfunnet best fungerer.

"It is not from the benevolence of the butcher, the brewer, or the baker that we expect our dinner, but from their regard to their own interest." - Adam Smith

Det finnes to måter å bli rik på; stjele og produsere. Jeg ønsker her å fokusere på produksjonssiden. Når bakeren står opp om morgenen og ønsker å kjøpe noe, så må ha først produsere noe. Kan bakeren selge hva han vil? Ja, til en vis grad, men han kan ikke tvinge noen til å kjøpe produktene hans (det er
bare staten som kan).

Den eneste måten bakeren (rettmessig) kan tjene penger på er å lage noe naboen, kunden, meg og deg, har lyst på. Det er kunden som bestemmer hva som skal lages, hva som skal finnes av produkter i samfunnet. Det er få som har hørt om Microsoft Zune, men de fleste eier en iPod. Apple var den flinkeste bakeren, de produserte noe folk hadde lyst på og ble dermed belønnet av det. Det finnes ikke noe som heter onde kapitalister, de er heltene. Uten Steve Jobs, Bill Gates, etc, hadde millioner av mennesker ikke fått de produktene de ønsket. Det er av kapitalistene vi burde bygge statuer, ikke grådige politikere.

Den eneste måten å øke sin egen rikdom på er å hjelpe andre, et fritt marked uten statlig inngrep gjør dette aller best. Markedet og den usynlige hånd sørger for at alles behov innfris på mest mulig effektiv måte. Det er egoismen vi burde ferie, for det er den som er den usynlige solidaritet.

“Peasants left to their own devices could run the economic activity of the nation better than the nation’s best and brightest in positions of authority.” -Anders Chydenius, 1765