Grunnleggende ferdigheter på tverrfaglig basis

Dette er en del av en oppgave i samband med utdanningen min på NLA høyskolen.

Jeg skal her ta for meg et prosjekt som ble initiert av Nadderud VGS og Instituttet for lærerutdanning og skriveopplæring (LNS) (som representert i Norsklæreren - tidsskrift for språk og litteratur, 4. utgave 2010). 

Nadderud-prosjektet
Nadderud skole startet i 2006 med en et tverrfaglig samarbeid mellom lærerne i de ulike disiplinene. I 2007, gikk de sammen med LNS og startet et forskningsprosjekt.

Prosjektet hadde to fokusområder; - "Frambringe kunnskap om de ulike fagenes skrivekultur" og - hva som må tilrettelegges på en strukturell basis på skolen, for at et slikt prosjekt kan fungere.

Deltakerne i prosjektet bestod av norsk-, fremmedspråk-, samfunnsfag-, realfag-, og idrettslærere, samt tre forskere fra instituttet. Manntallet var i median 11 stykker.

Noen av grunnene til at prosjektet ble initiert var kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter i (alle) fag. Undersøkelser gjort av Nordlandsforskning og IFU STEP/ILS viste at det siden besluttingen om grunnleggende ferdigheter, var det blitt utarbeidet lite i skolesammenheng. De få instansene hvor det hadde skjedd noe var det på enkelt-individs-basis, og uten at skolen som sådan hadde gjort noen endringer. Grunnleggende ferdigheter ble lettere "avblåst" fra VGS. Det ble ansett som var tilegnet grunnskolen   - derav "grunnleggende" ferdigheter.

Lærerne ved Nadderud så spesielt at mange slet med saklig, argumenterende skriving.

Framgangsmåten i prosjektet
Gruppen møttes regelmessig og diskuterte elevtekster. Hver enkelt faglærer fikk i oppgave å ta frem elevtekster som de anså som gode i sin disiplin. De ble bedt om å argumentere for sin sak. Hva som gjorde dem gode, hvilke tilbakemeldinger eleven hadde fått, og dersom anvendbart, hva som kunne gjøres bedre.

Det deltakerne raskt oppdaget var store sprik i skrivestiler innenfor de ulike disiplinene. Norsk stilte med sine strukturerte avsnitt, uten nevneverdige mye kilder, og  en argumentansjosform basert på kognitiv epistemologi. Samfunnsfag, og nærmere bestemt naturfag omfanget kildebruk og multimodale tekster som sin basis for oppgaveskriving.

Det ble særlig fokus på hvordan forarbeidet, undervisningen og tilbakemeldingene som ble gitt til elevene.

Norsklæreren (uten å trekke meg selv i fokus) ga gruppen en større innsikt i hvordan tekstene var skrevet rent teknisk. De ga en bedre metaforståelse for innholdformen. Det ble da særlig lagt vekt på tekststruktur og avsnittsinndeling.

De tre forskerne som deltok i prosjektet var spesielt opptatt av skriveprosjektet som skoleutvikling. (Egen tolkning:) Dersom prosjektet ga gode tverrfaglige resultater ville det vært ønskelig å sette lignende prosjekter i gang på regions- og/eller landsbasis.

Resultatene av prosjektet
Det kommer ikke klart frem av artikkelen selv, hvilke resultater som ble nådd. Det en fant ut var bl.a. at "[det] kreves et stadig mer sofistikert repertoar av sjangrer og skrivemåter jo høyere opp man kommer". Noe som avviser de tidligere holdningene som ble avdekket av undersøkelsene innledningsvis. En kan altså del-konkludere med at grunnleggende ferdigheter, med fokus på skriving, er også noe man burde etterstrebe i videregående utdanning.

En av elevene til prosjektdeltakerne svarte i et intervjue at "ved hjelp av disposisjon og avsnittsoppbygning er det lettere å drøfte på en god måte". Elevene dro så videre frem 5-avsnittmetoden og fortløpende kildebruk som gode metoder for å få en solid tekst på. Men til tross for gode metoder, bemerket elevene at skolen som system ikke var godt nok tilrettelagt bruken av anstendig kildebruk. De mente at prøvene og oppgavene som ble krevd av skolen ikke hadde tilstrekkelige tidsrammer som gjorde det mulig for dem å utøve til fulle evner.

Elevene som hadde endt sin videregående skolegang og var påbegynt var glade for at de hadde fått opplæring, og bedre innsyn i hvert av fagenes skrivestiler - en forsmak på akademisk skriving.

Noen sluttpunkt
Prosjektet har ikke gitt noen klare resultater foruten om noen stikk-eksempel-intervjue gjort av tidsskriften Norsklæreren.  Det er ikke dermed gunstig å forkaste et slikt tverrfaglig samarbeid, men jeg ville heller anse det som en invitasjon til etterprøvbarhet, etter realfagenes fine empiriske prinsipper.

Ettersom prosjektet avdekket den store forskjellen i skrivestiler, så kan det være en ettertanke hvorfor det er nettopp slik. Skillet mellom humaniora og realfagene er ikke eldre enn Østrerikets demokratiseringsprosess.
Hva er det som gjør at norskfaget i grunnskolen i stor grad baserer seg på deduksjoner fra aksiomer, mens realfagene i nyere tid er anlagt den hypotetiske deduktive metoden til Karl Popper.

Kampen mot det fortapte paradigmet

Stortingsvalget i Norge nærmer seg med stormskritt og valgkamp-maskinene er i full sving. Arbeiderpartiet har fått med seg sine tidligere partifeller i NRK, mens høyreblokken prøver å resonnere ved hjelp av kontroversielle uttalelser.

Opp i det hele så ser det ut som begge parter enten ikke vet hva de driver med, eller prøver å spille den norske befolkningen et stort puss. Uansett hvilke av de to destruktive partiene som kommer til å vinne, vil Norge være taperen.

For å kunne forstå hvordan et land kan flomme av velstand, må vi først se på hvordan velstand blir til.
Et individ kan ta noe ubrukt fra naturen og gjøre det om til noe nyttig. En kan selge sine egenskaper for kapital og dermed kjøpe noe som har blitt produsert. En kan motta gaver som er blitt produsert. Eller en kan stjele fra andre.

Det er det siste alternativet som ser ut til det rådene i Norge. Det kan være nyttig å bemerke seg at ingen land har startet med 100% skatt og lykkes. Det eneste et skattesystem gjør er å stjele fra de produktive frivillige individene som skaper velstand igjennom sin utnyttelse av naturen, spiser opp en del av ressursene gjennom byråkrati og gir dem til dem som er uproduktive, parasitter. Det er dermed ikke sagt at en skal ignorere de mindre heldige, men en hver kan se at på mikrobasis så er det å stjele fra naboen umoralsk. Jeg har også vanskeligheter for å tro at 4 millioner i Norge er såkalte "mindre heldige". Hva skjer når det bare er 10% som er produktive, eller lengre nede i rekken, ingen i Norge er produsenter "vi" kan stjele fra. Da er det norske systemet over.

Et skattesystem fører til et klasseskille. En klasse med produktive, og en klasse som lever av dem. I Norge så blir den sistnevnte klasse større og større, mens den første minsker. Dersom økte skatter førte til økt velstand burde vi satt skattenivået til 100% i morgen. Det er derimot ingen hemmelighet at skatter ikke gir, men tar av kaken og gjøre den mindre. Til min kunnskap er slaveri i Norge ulovlig, men likevel jobber en i fulltidsstilling over et kvartal i slaveri hvert år.

Det er produsentene i samfunnet som driver sivilisasjonen videre. Et hvert tiltak som hindrer produsenter i det de gjør best bremser progresjonen og i noen tilfeller snur den. Et system som stjeler er dømt til å en dag møte seg selv i døren. Demokrati kan i siste rekke bare følge til at samfunnet blir mindre sivilisert.

Dersom vi anerkjenner at det å stjele ikke fører til økt, men mindre velferd. Da burde vi også slutte å stemme for dem som stjeler. I Norge er det bare ett parti som ikke støtter tyveri på massiv skala,  Det Liberale Folkeparti. DLF er det eneste partiet som følger grunnlovens §101 " Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden."

Det er også fint å bemerke seg at mellom 1836 og 1892 var det ingen personalskatt i Norge, det var på denne tiden at nasjonen blomstret frem med Aasen, Wergeland, Bjørnson og Collet og Skram. Samt industrien fikk endelig fotfeste i Norge, hvor den til slutt stagnerte da Arbeiderpartiet kom til makten i 1927.