Som en del av mitt lange studentliv har jeg valgt å ta den filosofiske og vitenskaps-filosofiske delen av min utdannelse på andre siden av verden, i Indonesia. Fra februar til midten av mai skal jeg bo i 30 grader i en villa. Kan leve med det.
 |
| En del av villaen |
Å reise ned her tok over et døgn, flyplass og fly om en annen. 16 timer i fly til sammen. Ikke denne gangen heller ble et fly rammet av en terror-aksjon, jeg er lettere overrasket. Det virker heller ikke som fly er laget for nordmenn, kanskje for dem som har amputert beina. For meg som raver nesten to meter over bakken er det alltid et problem å sitte, uansett hvor det er. Pokèmon på flyet gjorde reisen heldigvis litt kortere.
Det første som slo meg, og de 6 andre jeg bor med, relativt ukjente mennesker i første omgang, var fuktigheten her nede. En ting er at vi møter opp i genser og at det er nesten 30 grader, men det er konstant klamt og ting blir egentlig aldri tørt.
Å tørke klær går nesten ikke, og alle hår produkter mister sin effekt.
På villa komplekset så er det 4 villaer. Hver er på sikrus 200 kvadratmeter og de ligger tett i tett.
Den første uken skjedde det ikke stort annet enn at alle var beruset fra morgen til kveld. Dagene blandes sammen og narch og vors ble nesten unisont.
Når festingen var overstått (eller midlertidig satt på vent) så startet skolen mandag (en eller annen dato) uken etterpå. Skoledagen starter 08 og vi er aldri på skolen lengre enn 4 timer. Skolen ligger knappe 50 sekunder fra villaen, men jeg har leid lett-sykkel likevel. Når man først kan, så skal sjansen gripes. Er usikker på hvor stor ytringsfrihet man har i landet her, men dersom problemer skal oppstå med lovens lange arm, så fikses problemet lett med 2-3 røde lapper. Som en notat, så er det veldig synlig at vi er i den tredje verden, inflasjonen har vært høy, noe som resulterer i at en norsk krone er verdt 1.500 Rupiah. Jeg går konstant rundt med 1-2 millioner i baklommen, det gir en spesiell følelse.
Noen ting om Balis kultur er verdt å notere seg. Indonesia er verdens største muslimske stat, Bali derimot er et "lite" (4 millioner innbyggere) samfunn. Øyen er på størrelse med vestfold, jeg vet ikke hvor stort det er, men så er det blitt fortalt. Her på øyen er 89% tilhengere av hinduismen og dermed karma. Dette har noen store konsekvenser for oss hvite nordmenn. Ettersom vi er svært rike (vanlig månedslønn i Norge er 2-30 ganger større enn for middelklassen her) så ser de på oss som smålig guddommelig og svært heldige. Ettersom vi er så rike nå, så må vi ha gjort en svært god jobb i våre tidligere liv. Dette resulterer i at vi blir svært godt behandlet og alle er veldig imøtekommende. De fleste blir henrykt hver gang jeg bestiller en øl på Bahasa Indonesia; Saya mow satoo bir. Språket er veldig lett og jeg har meldt meg på et språkkurs. Noen attester er grei å ha. Jeg er også medlem av sosialkomiteen, ansvarlig for innsamling av penger til slum befolkningen (dem som jobber i fabrikker, f.eks adidas) og jeg er tillitsvalgt for min faggruppe. Nok skryt.
Balineserne har en forstilling om at alt er styrt av svart magi. Dersom man dør i en trafikkulykke så skyldes det at en annen fra Bali brukte svart magi til å drepe dem. Alle tror alle har det, men ingen vet. Utenfor alle ytterdører finner man små skrin laget av blader med forskjellige ting de ofrer. Hundene har en tendens til å spise det meste doh. Selv om de bor på en øy, så kan ingen svømme, forestillingen om at vannet er fult av demoner strekker seg forbi den praktiske fordelen det er å kunne svømme. Det er lovpålagt å ha en religion her, og ved kjøp av et steroanlegg ble jeg bedt om å oppgi hvilken retning jeg tilhørte, og jeg svarer gladelig kopisme.
 |
| Utelivet er fint her |
 |
| Jeg har tatt på en løve |
Dedikert til Maria og Lise.
