La oss si at du er syk eller trenger hjelp fra noen andre. La oss så tenke oss at det koster penger å få hjelp. Dette er ikke noen uvirkelighet, men noe som skjer i mange land og bransjer. Det er 2 parter som overhode ikke har samme interesse, allikevel møtes de gang på gang og blir sett på som den beste løsninger.
Er ikke det nesten umoralsk å la en behandle deg som samtidig direkte tjener på din sykdom? Hvor går da terskelen for å bli frisk, hvor mye penger må ikke du ut med fordi motparten er korrupt?
Dette gjelder alle instanser hvor det er en part som tjener på at det er noe feil med deg.
Ta kjøreskoler f.eks; De vil ikke at du skal lære å kjøre bil, hvorfor skulle de gjøre det? En ferdig utlært sjåfør er en tapt kunde. Er ikke det da rimelig å anta at en kjøreskole vil at du skal være dårlig? Desto verre du er, jo mer assistanse trenger du, desto mer betaler du.
La oss ta det et steg videre. Si at du ikke føler deg helt bra. Du oppsøker legen din og forteller hva problemet er. Ja, hva er egentlig problemet? I mange tilfeller er det nok ingenting, men alt er et symptom på noe. Legen kan likevel fint diagnosere deg til noe. Tilfeldig nok noe som enten krever at du tar medisiner eller til gjentatte legebesøk. Sjansen er at det er absolutt ingenting gale med deg, men fordi du har tillit til en person som har det som vinning, så taper du.
Legen skaper et problemet hos deg fordi du er for dum til å tenke og undersøke selv. Dette problemet kan legen tjene seg gode penger på, kanskje ny bil etter et par pasienter?
I Norge så vil tilfellet med legen være en relativt sjeldent syn ettersom lønningene betales av vår kjære stat (som igrunn er meg og deg). Det kan høres ut som private aktører er noe drit, og nei, ikke antageligvis. Men husk på at det er sjeldent folk har samme mål.
Tenk alltid over hva motparten du står overfor får som belønning for det du gjør.
